Lucy!

 

Kjære, det er pappa.

 

Lucy, kjære?

 

Lucy, det er pappa.
Vær så snill, våkne.

 

Våkne, Lucy!

 

Hva i helvete er dette?

 

Vi tar av deg den her.

 

Hvis du tar den av, så dreper du henne.

 

Du lyver.

 

Kanskje, men er du villig
til å ta den sjansen?

 

VICTORY FOUNTAIN-PARKEN

 

ET HISTORISK VIETNAMESISK LANDEMERKE

 

V... V... Vietnam?

 

Ja?

 

Umiddelbart.

 

Nei! Nei!

 

-Hvordan går det?
-Faen ta deg!

 

Ok.

 

Du er heldig i dag.
Vanligvis gir jeg ikke en sjanse til.

 

Jeg har et spørsmål til deg.
Hvem sitt område er dette?

 

Faen ta deg, fittegutt!

 

Hva sa du? Jeg hører deg ikke.
Snakk høyere.

 

Hvem sitt område?

 

Mester... Mester Trahns.

 

Det stemmer. Mester Trahns område.

 

Så dra hjem og be sjefen din om å
pakke sammen og

 

ta med horene herfra.

 

Vietnam er stengt. Skjønner du?

 

-Ja?
-Er det gjort?

 

-Ja, det er gjort.
-Bra.

 

Er du sikker på at de skjønner?

 

Ja, det gjør de nok.

 

U... U... Unnskyld meg.

 

Jeg... Jeg...

 

Jeg heter...

 

Jeg... Jeg husker ikke hva jeg heter.

 

Jeg husker ikke hva jeg heter.

 

Jeg husker ikke noe.

 

Tell dem.

 

Det er ikke nødvendig.
Hvis jeg ikke kan stole på deg...

 

Men jeg kan uansett ikke holde på deg.

 

Er det virkelig din siste jobb for oss?

 

Det er min siste jobb for noen.

 

Hva skal du gjøre i Kina?

 

Militærkompisene dine
vil ikke møte deg.

 

Jeg skal ikke slåss mer.
Kona vil åpne en nudel-sjappe.

 

Skal den vakre kona di bli kokk?
Jeg kan ikke forestille meg det.

 

Du trenger ikke
å forestille deg henne i det hele tatt.

 

Hold kjeft.

 

Ungdommen er uvitende.
Ikke bruk det mot ham.

 

Mester Trahn,
du trenger ikke å beklage.

 

Jeg står i evig gjeld til deg.

 

En... Engelsk... Engelsk?

 

Unnskyld, snakker du... engelsk?

 

Eng... engelsk?

 

Br... britiske
amb... amb... ambassaden?

 

Britiske ambassaden...

 

For Guds skyld, frue! Jeg prøver
å finne den britiske ambassaden!

 

Jeg stammer ikke!
Jeg stammer ikke lenger!

 

Takk!

 

Faen!

 

Hei, kjære.

 

Beklager at jeg er sen.

 

Hvor har du vært?

 

Jeg har en overraskelse til deg.

 

Vent litt!

 

-Jeg var på ambassaden.
-Ambassaden?

 

Jeg hentet passet mitt.
Vi skal dra hjem.

 

-Ikke tull med meg.
-Jeg tuller ikke. Jeg lover.

 

Jeg er ferdig. Vi kan reise hjem.

 

-Takk.
-Jeg elsker deg.

 

Hva?

 

-Det går bort i vasken.
-Det er ikke skjorta.

 

Det var siste gangen.

 

Som forrige gang?

 

Og gangen før det igjen?

 

-Eller før det?
-Men jeg er ferdig.

 

Hør på meg. Stol på meg
Jeg er ferdig. Se.

 

Den siste betalingen min.

 

Den skal hjelpe oss
til å begynne på nytt.

 

Jeg trenger ikke blodpengene dine.

 

Maya.

 

Jeg er ferdig.

 

Vi kan...

 

Vi kan reise hjem.

 

Lucy, 27. november

 

Hvem er du?

 

Våkne opp.

 

Kom igjen

 

Nå går vi.

 

Du kan ikke sove her.

 

Opp med deg. Nå går vi.

 

Få opp farta.

 

Kom deg vekk herfra.

 

U... U... Unnskyld.

 

Eng... engelsk?

 

Stikk. Kom deg vekk herfra.

 

-Den britiske ambassaden?
-Stikk!

 

Stikk av!

 

Kom igjen! Kom igjen!

 

Connor!

 

Connor!

 

Connor!

 

Maya?

 

-Ja?
-Er du fortsatt i byen?

 

Ikke lenge til. Hvordan det?

 

Det er best at du stikker. Pappa hørte
at russerne skal besøke deg.

 

Jeg tror at de allerede har gjort det.

 

-Jeg trodde at det var et mareritt.
-Hva snakker du om?

 

Sonny...

 

-Hvordan fant de ut hvor jeg bor?
-Kanskje de fulgte etter deg hjem?

 

Ja, sannsynligvis.

 

Han beveger seg. Trappene i nord.

 

Skynd dere! Få opp farta!

 

Vi har funnet ham, sjef.
Gi oss et par minutter.

 

Husk at en stor bonus venter
hvis dere fører ham levende til meg.

 

Etter ham!

 

-Hva skjer? Har dere ham?
-Vi jobber med det.

 

Slipp den!

 

Slipp den,
ellers blåser jeg hodet av deg!

 

Ta det rolig. Bare ta det rolig.

 

Ned på gulvet. Nå.

 

Flink gutt.

 

Sjef, det er Andrei.
Jeg tror at den bonusen er min.

 

Her er han.

 

Så du er blodhunden til Mester Trahn?

 

Vil dere ha litt te? Noe å tygge på?

 

Ingen sa at du kan snakke.

 

Jeg ser at sjefen din har betalt godt
for livene til mennene mine.

 

Det var smart av deg
å gjennomsøke leiligheten. Flink gutt.

 

For et geni.

 

Du puster fortsatt av en grunn.

 

Og bare en eneste grunn.

 

Jeg skal sette et eksempel med deg.

 

Spørsmålet er bare... akkurat hvordan.

 

Spørsmålet er... hvor er kona mi?

 

Kona di?
Hvordan i helvete skal jeg vite det?

 

Du vet ikke?

 

Hvis jeg visste at du hadde en kone,
hadde hun vært der inne nå

og underholdt mennene mine
i senga akkurat nå.

 

Ok. Jeg tror deg.

 

Fordi du trodde at du hadde meg.

 

Du har baller, det må jeg si.

 

Men nå skal jeg lære deg en lekse.

 

Her er din lekse.

 

Du skulle ha skutt meg
når du hadde sjansen.

 

Hvordan er underholdningen,
din dumme jævel?

 

BINH YEN MENTALSYKEHUS

 

Bare et fotografi? Ingen lommebok?
Ingen kontanter?

 

Politiet tok dem kanskje.

 

Det hadde ikke vært første gang.

 

Er det engelsk?

 

Lucy.

 

Lucy.

 

God morgen, Vietnam.

 

Jeg må snakke...

 

med politiet.
Jeg må snakke med politiet.

 

-Hva sier han?
-Han vil snakke med politiet.

 

Det virker som politiet
allerede har snakket med deg.

 

-Gi meg bildet.
-Jeg kan ikke. Det er bevis.

 

Det er mitt.

 

Hjelp!

 

Hva i helvete skjer her?

 

God morgen, doktor.
Nok en flott dag på jobben.

 

-Hvem er han?
-Han er ekstremt voldelig.

 

Ingen papirer, ingen hukommelse.

 

Kanskje ingen kjæreste.
Det kan være din dag i dag.

 

En fra vesten.
Legg ham på et eget rom.

 

Legg nye bandasjer hver time
for å redusere hevelsene i ansiktet.

 

Myndighetene kommer nok snart,
og jeg vil ikke ha noen problemer.

 

Jeg undersøker ham når han våkner.

 

Hun liker ham.

 

Russerne snakket sant.

 

De kidnappet ikke Maya.
De trodde at jeg var ferdig.

 

I så fall hadde de skrytt av det.

 

Du har rett,
men hvis det ikke var russerne...

 

Hvem var det i så fall?

 

Det er et godt spørsmål.

 

Kanskje det var militærkompisene dine.
De vil ikke ha deg hjem.

 

Var ikke du
den hederligste fyren i enheten?

 

Det var derfor du stakk?
Kanskje de tror at du har fortalt alt.

 

-De tror kanskje at du tystet.
-Det er bare tull.

 

De er verken smarte eller organisert.

 

Halvparten av dem er døde,
og resten sitter i fengsel.

 

Noe annet, og jeg
mener ikke å være respektløs...

 

Kanskje Maya har fått nok

 

og fløy hjem alene.

 

Hun hadde ikke forlatt meg uten videre.

 

Vær tålmodig.
Jeg skal bruke kontaktene mine.

 

Vi skal finne Maya for deg.

 

Takk, mester Trahn.

 

Hva skal du gjøre nå?

 

Ikke vær bekymret. Det er nesten over.

 

Hvorfor henne av alle?

 

Min mest pålitelige soldat.

 

Det er et svik.

 

Beklager, men hun er nøkkelen.

 

Hennes DNA matchet,
og de betalte godt for databasen.

 

Jeg skulle aldri ha latt deg
ta deg av forretningene.

 

De ga oss 20 millioner i diamanter.

 

Ingen penger er verdt dette!

 

De er ikke... mennesker du kan nekte!

 

Du bryter umiddelbart kontakten med dem.

 

Bare et siste bytte, ok?
Vi skal overlevere gjenstanden.

 

Så er vi ferdige, greit?

 

Du sa til politiet
at du ikke husker noe?

 

Det... kommer tilbake, sakte.

 

Men jeg vet fortsatt ikke hvordan
jeg havnet i jævla V... V...

 

Vietnam.

 

Det siste jeg husker tydelig er at jeg
kom opp av vannet ved...

 

Victory Fountain-parken.

 

Unnskyld. Det hjelper mot stammingen.

 

-Victory Fountain-parken?
-Ja.

 

Du nevnte at du var fanget der.
Hva mente du med det?

 

Jeg vet ikke om jeg kan forklare det.

 

I et øyeblikk så jeg utgangen.
Den var rett foran meg.

 

Og i neste øyeblikk...

 

var jeg borte igjen.

 

Jeg gikk i sirkler.
Jeg kan ikke forklare det, ok?

 

Det er noe v... v... veldig rart
med det stedet.

 

Og du fortalte politiet at du var
fanget av de som kidnappet Lucy?

 

Jo lenger jeg holder meg borte fra
parken, dess mer husker jeg.

 

De gjorde noe med meg.

 

Stammingen... og alle ticsene

 

og h... h... h...

 

hukommelsen min!

 

Jeg skjønner at historien min
høres syk ut.

 

Åpenbart er jeg ikke
i god tilstand for øyeblikket.

 

Du kan sjekke det, for datteren min
forsvant for to uker siden.

 

De skrev om oss i avisene
forrige fredag.

 

Du har nok ikke avisene her, men jeg
kan få noen til å fakse artikkelen

 

hvis jeg kan bruke telefonen.

 

-Det er greit. Jeg kan gjøre det selv.
-Greit, men hør på meg.

 

Hun forsvant tidlig på morgenen
på første nyttårsdag.

 

Andrew, jeg skal hjelpe deg.

 

Takk.

 

Jeg har den.

 

Den siste betalingen min?

 

Vent, du skylder meg mer!

 

For kvinnen.

 

Ikke diamanter. Du vet hva jeg trenger.

 

Våre forretninger er fullført.

 

Takk. Takk.

 

Stopp.

 

Hvor er kona mi?
Jeg spør ikke en gang til.

 

Sonny, si til drittsekken
at jeg mener alvor.

 

Å, fy faen!

 

Vent!

 

Hvor tror du at du skal?

 

Anna Pham
Sjef på psykiatriavdelingen

 

Der har vi deg.

 

MANN HEVDER AT DATTER
BLE BORTFØRT AV ROMVESENER

 

Idiot. Selvfølgelig.

 

Søndag 7. januar, 1985

 

Søndag 7. Januar, 1985

 

Hva faen?

 

Slipp meg fri! Nå!

 

Hvor er kona mi?

 

Din jævla idiot! Du er allerede død.

 

Når faren min kommer hit...

 

Faren din er nestemann.
Jeg hørte alt.

 

Du våger ikke...

 

-Er ribbeina bra? Skal jeg fortsette?
-Nei, nei, nei!

 

Du skjønner ikke! Du så hva de kan
gjøre. Vi hadde ikke noe valg.

 

Du kunne ha advart meg,
men du ville ha diamanter.

 

-Og den nye armen din.
-Du skjønner ikke.

 

Jeg så dem...

 

Jeg så at de spiste fetteren min, Quan.

 

Husker du at vi sa
at russerne tok ham?

 

Det var ikke russerne.
Det var disse skapningene.

 

Han prøvde å lure dem,
og de rev ham i stykker...

 

-og spiste ham som en kylling.
-Hva? Hva er de?

 

Romvesener. Monstre. Jeg vet ikke.

 

De kommer ikke herfra,
og da mener jeg ikke Vietnam.

 

-Hva gjør du?
-Hvis jeg skjærer av deg armen din...

 

-så kanskje du tar meg alvorlig.
-Nei, nei, nei!

 

-Hvor er kona mi?
-Jeg vet ikke!

 

-Jeg vet ikke. Hun sto på en liste.
-Hvilken liste?

 

En database. De ser etter folk
med spesifikke genetiske koder.

 

-Hvilke koder?
-De ser etter en bestemt DNA-sekvens.

 

Kona di matchet. Det var bare uflaks.

 

Uflaks?

 

Hvor finner jeg dem?

 

Victory Fountain-parken.

 

-Hvordan kommer jeg meg dit?
-Den står på alle kart.

 

Nord for byen. Bare fortsett nordover,
forbi Chong-distriktet.

 

Har du snakket med ambassaden?

 

Ja, jeg ringte dem.

 

Noen kommer om et par timer.

 

Takk.

 

-Jeg fant også avisartiklene.
-Ja vel?

 

Og jeg har et spørsmål til deg.

 

Fortsett.

 

-Hvilket år er det nå?
-Unnskyld, hva?

 

-Hvilket år tror du at det er?
-1985. Hvordan det?

 

Hvilket år tror du at det er nå?

 

Tjue atten.

 

Tjue atten? Mener du som i 2018?

 

2018? Hvorfor ikke?
Det høres fornuftig ut.

 

Hvis de kan forandre rom,
kan de nok forandre tid også.

 

-Derfor har de vært gjemt så lenge.
-Hvem?

 

Du må få meg ut herfra.

 

-De har datteren min.
-Beklager, men jeg kan ikke gjøre det.

 

Og det gjør vondt.

 

Unnskyld. Unnskyld.

 

Jeg bare...

 

Det spiller ingen rolle. Om et par timer
er jeg ikke ditt problem lenger.

 

Du løy til meg.

 

Hva gjør du egentlig
med hyggelige, gamle mester Trahn?

 

Jeg giftet meg med en helt,
ikke en gangster.

 

Kom deg ut!

 

Saken er at han virkelig tror på det.

 

Det gjør de alle sammen,
det vet min beste student.

 

Selvfølgelig, men... Glem det.

 

Hva er det som plager deg?

 

Bildene. Han ser helt lik ut.

 

Det er over 30 år siden.
Burde han ikke se eldre ut?

 

Kanskje det er faren hans,
og jenta er søsteren hans.

 

Han tok sin fars identitet
for å unnslippe smerten.

 

Anna, det er et klassisk tilfelle
av overføring. Det burde du vite.

 

Hva?

 

Jeg angrer nesten på
at jeg ringte til ambassaden.

 

Jeg kunne ha behandlet ham,
og skrevet en bok om det.

 

Du kan gjøre bedre enn som så.
Romvesener er en klisje.

 

Min full svigersønn sverger på

 

at han så en UFO i parken
nær Chinatown.

 

Park? Hvilken park?

 

Jeg vet ikke...

 

Den med en fontene.

 

Victory Fountain-parken.

 

Går det bra?

 

-Hvordan klarte du...
-Jeg vet ikke.

 

Jeg vet ikke hva du tror du så.

 

Men dette stedet...

 

Dette stedet...

 

Hva er klokka?
Vet du hva klokka er?

 

Hva?

 

Jeg har vært her lenger enn det.

 

Kan jeg ringe til noen for deg?

 

Nei.

 

Jeg... Jeg...

 

-Jeg leter etter kona mi.
-Kona di?

 

Er hun her sammen med deg?

 

Hun har blitt...

 

Hun har blitt bortført.

 

Bortført? Hva mener du?

 

-Av hvem?
-Disse menneskene.

 

Disse...

 

Disse...

 

Hva ser du på?

 

-Ser du det?
-Ja?

 

-Ser du treet?
Vi går mot det, ikke sant?

 

-Ja.

 

Hvorfor kommer vi ikke nærmere?

 

Hvordan er det mulig?

 

Jeg vet ikke.

 

Jeg skal vise deg noe annet.

 

Gi meg telefonen din.

 

Hold den oppe.

 

-Hva?
-Vend den oppover.

 

Hva er det? En optisk illusjon?

 

Dette stedet er helt sykt.

 

Jo lenger du er her,
dess sykere blir du.

 

Det er noe veldig sykt med det stedet.

 

Det er noen du bør møte.

 

Jeg kjører.

 

Hei. Han er med meg.

 

-Hvordan går det med briten?
-Bra. Ambassadefolkene kom akkurat.

 

-Den britiske ambassaden?
-Ja, to store fyrer.

 

Bao tok dem med til konferanserom 2.

 

Takk for at dere kom.

 

Pass deg!

 

Hva i helvete?

 

De er nok ikke fra ambassaden.

 

Ikke en ambassade i nærheten.

 

Hvem er han fyren?

 

Anna, du må få meg ut herfra, ok?

 

Snart kommer det fler av dem.

 

Mener du romvesener?
Utrolig at jeg sier dette.

 

Jeg burde sjekke hodet mitt.

 

De er ikke romvesener, ok?

 

Jeg kaller dem droner.

 

De er mennesker som er
kontrollert av romvesener

 

med de edderkopptingene
festet til nakken.

 

Hvorfor døde han ikke?
Du skjøt ham i hodet.

 

Du kan skyte dem i hodet, beina,
armene. Det spiller ingen rolle.

 

Du kan bare dra ut edderkoppene
og stoppe de motoriske funksjonene.

 

Hvor finner jeg dem?
De har tatt kona mi.

 

Jeg vet ikke.
Vi kan dra tilbake til parken.

 

Det er den eneste ledetråden jeg har.

 

Hva i helvete?

 

Dere kommer ikke lenger.
Beklager, men parken er stengt.

 

-Hva skjer?
-Området er avstengt.

 

Det var en gasseksplosjon.
Parken er ikke trygg.

 

En gasseksplosjon midt i parken?

 

-Det var rør under.
-Hva snakker du om?

 

-Stopp!
-Jeg vil bare se nærmere.

 

-Jeg vil bare se nærmere.
-Unnskyld, betjenter.

 

Vi skal nå. Beklager, beklager.

 

-Hva for en gasseksplosjon?
-Kom igjen.

 

-Hva for en gasseksplosjon?
-Heller et meteorittnedslag.

 

For noen smartinger, hva?

 

De skjønte at vi fant inngangen,
så de stengte den.

 

-Hva gjør vi nå?
-Jeg vet ikke.

 

Vet du ikke? Kona mi er der inne.

 

Datteren min er også der inne,
men jeg vet ikke.

 

Vi drar herfra.

 

Seks, fem, fire, tre, to, en...

 

Nå sover du.

 

Men du kan fortsatt høre stemmen min.

 

Prøv å huske Lucy.

 

Nå vil jeg at du skal prøve å huske
da hun forsvant.

 

-Jeg kan ikke.
-Jo, det kan du.

 

Dette er dine tanker.
Du kontrollerer dem.

 

Du kan huske.

 

Lucy?

 

Du klarer det.

 

De tillater meg ikke.

 

Du er trygg. Du er med meg.

 

Jeg beskytter deg.

 

Bare slapp av.

 

Vi bruker et sikkerhetsord.

 

Når du hører navnet "Lucy",

 

kommer du til å våkne uthvilt,
skjønner du?

 

Ok.

 

Vi prøver igjen.

 

Jeg lette etter henne.
Jeg sov ikke på flere dager.

 

Jeg lette overalt.

 

Men hun var borte,
som om hun forsvant ut i luften.

 

Politiet. De var ikke til hjelp.

 

Hver gang jeg gikk
inn på rommet hennes kjente jeg...

 

en intens kvalme.

 

Det skjedde med meg også.

 

De sa at det var mentalt,
men det var det ikke.

 

Det var noe fysisk galt med det stedet.

 

Det er jeg sikker på.

 

Så fant jeg ham.

 

Jeg fant endelig
noen som trodde på meg.

 

Det var en forsker.

 

Men jeg husker ikke navnet hans.

 

Slapp av. Hvem fant du?

 

Jeg husker ikke...

 

KINESISK FORSKER HEVDER
DET ER ROMVESENER BLANT OSS

 

Jeg snakker om andre dimensjoner.

 

Andre nivåer av eksistens.

 

Hvem fant du? Hvem trodde på deg?

 

Han var forsker.

 

-Prøv, bare prøv.
-Hold kjeft.

 

Han vet hvor kona mi er.
Jeg må vite det.

 

Hvem fant du? Hvem trodde på deg?

 

Lucy. Lucy.

 

-Går det bra?
-Gong.

 

Hva?

 

Doktor Gong.

 

Vi snakket på telefonen. Han var den
eneste som trodde på meg.

 

Han kjente til symptomene mine.

Alt om forsvinningen til Lucy,
før jeg sa noe.

 

Doktor Jiao Gong.

 

Jiao Gong. En kinesisk forsker.

 

Han bodde her i Ho Chi Minh.

 

Vi må finne ham.

 

-Doktor Gong.
-Aldri hørt om ham.

 

Doktor Gong, jeg heter Andrew Quinn,
fra London. Husker du meg?

 

-Du forveksler meg med noen andre.
-Nei, vi har møttes før.

 

For 30 år siden,
men for meg føles det som tre dager.

 

-De har datteren min.
-De har kona mi.

 

Vær så snill.

 

Kom igjen.

 

De fleste innser ikke
at hele konseptet bak feng shui

 

kommer fra kontakten mellom
romvesener og gamle sivilisasjoner.

 

Ikke rør noe!

 

Det meste er til turister,
men noen gjenstander er uerstattelige.

 

Denne. Det var den de var ute etter.

 

Det er en loupan , ikke sant,
et gammelt kinesisk kompass?

 

Gamle skrifter hevder
at det originale loupan-kompasset

 

ble skapt etter
en romvesen-navigasjonsenhet,

 

som var så kraftig
at den kunne krysse dimensjoner.

 

En udødelig luopan som ble sprengt
på dens første reise hit.

 

Hvor kom den fra? En annen galakse?

 

En annen dimensjon. Det sies at de
har lett etter deler av kompasset

 

i flere hundre av våre livstider...
for å bygge den sammen igjen.

 

Men var ikke det opprinnelige
feng shui-kompasset

 

en misforståelse
over hvordan magneter fungerer?

 

Våre kompasser er bleke utgaver
av den utenomjordiske originalen.

 

Man klarer knapt
å måle endringer i chi.

 

De bruker magnetiske nåler i senter.

 

Men den udødelige loupan
hadde en spesiell meteorittkjerne.

 

En utenomjordisk stein.

 

Som den du bærer?

 

Kom.

 

Vær så snill, ikke rør noe.

 

Dette representerer mange års arbeid.

 

Jeg har viet hele livet
til å studere dette.

 

-Jeg har sett denne.
-Den?

 

Har du sett den formen?

 

Ja, jeg har sett den.
De hadde datteren min...

 

og andre mennesker buret inne.

 

De sto på nøyaktig avstand
som pekte mot denne.

 

Og de hadde grønne jade-skiver
festet til halsen.

 

Her.

 

Jeg bygde denne maskinen
for å måle endringer i naturens chi

 

ved hjelp av gamle
feng shui-prinsipper.

 

Familien min har sporet de besøkende
i flere generasjoner.

 

De er nesten umulige å finne siden de
kan endre dimensjonalstrømmen.

 

Bøye rom og tid.

 

Men ved å gjøre det,
påvirker de vår tredimensjonale verden.

 

De endrer naturens chi.

 

De kan gjøre mer enn å endre den.
Jeg har sett ting.

 

Hva?

 

Sier du at du har vært i kontakt med dem?

 

Ja, jeg har hatt kontakt med dem.

 

Mer enn du antar.

 

Det er denne de er ute etter.

 

Jeg vil at du skal ha den. Hold den.

 

La auraen din blande seg
inn i meteorittfragmentet.

 

Og så setter du den der.

 

Styresteinfilamentet.

 

Vår lange jakt er over.

 

Du førte dem til meg...

 

Takk for drinken, herr Helt.

 

Jeg er ikke en helt ennå.
Jeg tok bare grunntreningen.

 

-Du er mitt alt.
-Du er min helt.

 

Jeg giftet meg med en helt,
ikke en gangster!

 

Våkn opp!

 

Du må konsentrere deg. Konsentrer deg.

 

Kom igjen, kom igjen. Våkne.

 

Jeg får oppmerksomheten hans.
Du stikker.

 

Nei. Vent.

 

Vi har ikke nok tid.

 

Hei! Hei! Hei!

 

Hva i helvete skjer?

 

Hvor er jeg?

 

Hva gjør jeg her?

 

Jeg krever å få vite hva som skjer!

 

Hei! Går det bra med deg?

 

Løp!

 

Løp!

 

Løp!

 

Kjemp imot!

 

Kom igjen! Jeg vet at du er der inne!

 

Kom igjen!

 

Når du hører navnet "Lucy",
så våkner du.

 

Lucy! Lucy!

 

Lucy!

 

Du vet at det ikke var meg, ikke sant?

 

Godt at du er tilbake.

 

Beklager det, kompis.

 

Går det bra?

 

Nå tar vi dem.

 

Men jeg vant kampen, ikke sant?

 

Nei, jeg gjorde det.

 

Jeg tror det er denne veien.

 

Vent.

 

Jeg kjenner meg ikke igjen.

 

Noe føles veldig feil her.

 

Det er ikke her. Vi går videre.

 

Andrew!

 

-Hallo?
-Andrew!

 

Anna?

 

Herregud, hva i helvete
har de gjort med deg?

 

Vi må tilta deres form
for å fungere i deres verden.

 

Våre gamle fartøy ble slitt.

 

Vi hadde brukt dem for lenge.

 

Så vi skaffet oss et nytt.

 

-Du ser også dette? Det er tre av dem.
-Ja.

 

-Hva har dere gjort med datteren min?
-Og kona mi?

 

-Vi trenger dem.
-Til hva?

 

Vi trenger dem til å komme hjem.

 

Vi har vært her for lenge.

 

Livssyklusen til fartøyet vårt
blir kortere og kortere.

 

Snart vil vi ikke overleve.

 

Få dem til å fortsette å snakke.

 

Feiginger! Hvorfor viser dere
ikke deres sanne form?

 

Vår sanne form?
Hjernen deres hadde ikke forstått det.

 

Vi lever i åtte dimensjoner,
mens dere bare kan oppleve fire.

 

Vi stikker.

 

Det ville vært som en maur
hadde prøvd å forstå kvantemekanikk.

 

Men siden dere insisterer.

 

Dette er ikke bra.

 

Løp! Løp!

 

Fy faen!

 

Dere skal ikke noe sted.
Dere har så sterk og vakker chi.

 

Og til neste fase
trenger vi alt vi kan få tak i.

 

Lucy!

 

Pappa!

 

Hjelp meg! Få meg ut herfra!

 

Maya! Maya!

 

Du er her. Du fant meg.

 

Selvfølgelig gjorde jeg det!

 

Tiden er inne.

 

Lucy, jeg skal få deg ut herfra, ok?

 

Hva skjer?

 

Vi åpner porten.

 

Hva gjør dere med dem?

 

Vi valgte dem for deres sterke chi.
De skal føre oss hjem.

 

Lucy!

 

Lucy!

 

Skal de reise med dere?

 

Nei, Connor Wu. Nei.

 

Deres type kan ikke
gå gjennom porten og overleve.

 

Og dere hadde forstyrret reisen hjem.

 

Vi kan ikke tillate det.

 

Dessuten vil det ikke være
noe igjen av dem å ta med tilbake.

 

Nei!

 

Slipp henne fri! Gjør det!

 

Lucy!

 

Nei! Stopp!

 

Unnskyld, kjære. Unnskyld.

 

Quinn.

 

Jeg tar meg av det.

 

Det kommer til å ordne seg.

 

Kjære, du ville ha tilbake helten din.

 

Her er jeg.

 

Lucy!

 

Pappa!

 

Få se på deg!

 

-Går det bra med deg?
-Ja.

 

Såret de deg?

 

-Jeg husker ikke.
-Husker du ikke?

 

Tilgi meg, kjære. Herregud.

 

Connor?

 

Connor!

 

Connor!

 

Åtte måneder senere

 

Maya.

 

Maya.

 

Connor?

 

Connor, er det deg?

 

Maya, kan du høre meg?

 

Jeg hører deg. Hvor er du?

 

Hjelp!

 

Hjelp!

 

Norske tekster: Anders Svendsen